Så er det en ny dag…akkurat som dere har, forskjellen er vel at min begynner 6. timer før dere, og slipper å fyre i ovnen.

Snorkling liker jeg og prøver stadig å finne nye plasser for dette, nå er ikke alle plasser like anvendlige for oss som vi se på fisk, eller ta bilde av fiskene. Sliter med at bildene ikke blir klare nok, vet ikke om det er grums eller saltinnholdet som gjør dette. Så for å sjekke dette lengre ned i sjøen skal jeg prøve å ta dykker sertifikat…….. for en sånn som meg er det dypt nok med 18 meter sertifikat. Dette blir ikke før jeg kommer ned igjen neste gang. Og læreren er en fra Australia som ble anbefalt av et par fra Norge/ Sverige, som også selv driver å dykker, og jeg forsto dei rett.

Da kan det hende at bildene blir klarere, og et nytt problem dukker opp. Mitt kamera er vanntett til 12. meter, men anbefales ikke å ta det dypere en 3. meter ? Forstå det den som kan.

Da blir det vel å finne seg et vanntett kamerahus til mitt speilrefleks kamera. Det er jo en rimelig grei afære, ca. 10 000.- Nok……… men hvorfor skal alt være så billigt !

Men om noen vet om et vanntett hus til et Canon EOS 40 D, til en grei sum, så ta gjerne kontakt.

Så når dette postes da her jeg allerede vært på et testdykk for å se om jeg liker dette, og ikke minst mestrer dette. Det blir avreise 03.30 Norsk tid i morgen tidlig, så da blir det vel ingen stor utskeielse kvelden før. Og tar jeg ikke telefonen her nede, ja da er jeg på dypt vann 🙂

Det ble ingen bilder fra mitt foto apparat fra dykkingen, om en kan kalle det det, ned til 7-8 meter. Sjøen var veldig klar, og bildene hadde blitt klare vil jeg tro. Men det viste seg før jeg dykket at det vanntette kameraet har saltavleiringer i batteriluken. Så da må en jo spare det, og skal heller prøve å sende med mitt video kamera med venner neste gang dei skal dykke.

Prøvde med en spøk i går, litt på grensen var den men ble godtatt. Her blir det satt fram mat og drikke, pyntet med blomster osv. for Budda. Spurte frua om hun viste hvorfor ikke Budda spiste eller drakk det hun satt fram, nei det viste hun ikke. Tenk deg om sa jeg, alle i Thailand setter fram dette, det får da være måte på hvor mye et mennske kan dytte i seg, hjelper ikke en gang å være guddommelig….. Spøken ble faktisk ledd av, heldigvis.

Kom på dette da jeg hadde kjøpt med en kilo druer til arbeidsfolket, og lurte kona om det var til Budda… ja sa jeg, til ATM Buddaen og dei ansatte. ATM er minibank, og tenk hvem som er ATM Budda da :-))