Fortsatt har
jeg bilder fra nord i landet, og som motorsyklist må jeg ha med noen av sorten.
Ungdommen i hele Thailand er veldig hekta på tuning og stas, noe ser bra ut, og
annen så langt der i fra. Men det er dette med øyet som ser, jeg ser mye bra
arbeid, og litt mere drit, for å si det rett ut.

Det finnes
mange fora på internett, noe inntresant for meg, og for deg uinteressant. Sånn
er det bare med den saken. Men på et fora som omhandler Asia har jeg truffet
mye hyggelige mennesker, og mange veldig hjelpsomme. Mange har bodd her nede i
åres vis, og kan så hjelpe meg med praktiske spørsmål angående Thailand, som er
det landet som gjelder for meg, vartfall nå.

Og en av
disse karene har jeg nå vært så heldig å få treffe, når jeg det oppe nord for
Bangkok. Her er det et bilde fra huset til han og hans familie. Det var et
hyggelig besøk som frister til gjentagelse.

Og dere vet
sånne små øgle lignende dyr som er på vegger å tak, som spiser små innsekter,
han hadde et par sånne i et rom som var kapabel til å spise større innsekter.
Gekko kalles di vist, og det er etter lyden di lager.

Og her er en
del av «uniformene» som skal brukes på konas arbeidsplass. Kanskje ikke mitt
førstevalg angående farger, men så er jeg hverken Thai eller dame. Men arbeidet
som ble utført bare på noen få dager er imponerende for meg. Gamle aviser ble
brukt som mal, og klipping med ei gammel saks. Jeg hadde vartfall ikke giddet å
lage dette.

Her er det
selskap, mye mat og drikke. Falangen ( ordet utales slik og betyr utlending av
den lyse typen, tror jeg ) har jo handla mat og øl, jeg er jo på besøk skal
vite og det er sånn det skal være, eller er det ikke. Får når jeg får besøk her
nede så er det jo naturlig at jeg betaler da også. Så den som har mest, betaler
mest, og den som har minst, den sitter i henge køye, og bare får.

Alle frukter
etc. er jo så mye billigere oppe der kona kommer fra, så da gjelder det å
handle, kanskje over evne. Det gjør ikke noe om vi ikke klarer å spise alt, det
er jo så billig må jeg da skjønne…….Ok. Så da ber jeg heller henne om å dele
med di ansatte, så ikke noe går til spille, For å kaste mat når det er så mange
fattige rundt meg, det fikser jeg ikke.

Det er vel
alt for denne dagen… vist jeg skal tro på meg selv.

Morgendagens blir nok noe seiner, da jeg skal reise å ta service på bilen.