Da kommer det litt i fra Njord A, dette er i hovedsak
til Jostein smiley, så han ser hva jeg gjør, og ikke gjør på jobb.

Denne turen har ikke vært så travel, men kanskje den
blir det en dag. Her vet en ikke noe før en har avsluttet dagen, noe har en jo
selvsakt kontroll over, og uforusette saker er ikke uvanligt. Det som gjør at
det er roligt nå, er at flotellet med alle sine folk, og alle jobbene er over
for denne gang. Og at boring er ikke kommet i gang enda, med sitt program.

Her sitter jeg på helikopter terminalen på
Kvernberget i Kristiansund, å venter på at vi skal ombord i helikopteret. En
sikkerhets video må vi gjennom hver gang, og det er vel til eget beste å følge
med her. En håper jo at en unngår uhellet, men en vet jo ikke hva som skjer i
fremtiden. Jeg er ingen spåmann, og langt i fra en som har kontroll over di
høyere makter.

Denne dingsen må vi ha montert i overlevelse drakten
på hver tur, for om uhellet er der så er det lettere å finne oss. Det er en
personlig nødpeilesender, som er til våres beste, sikkerheten går rett vei for
dei fleste av oss, eneste som er litt utrivelig er kragen på di nye draktene,
er ikke godt å sitte inntil setet å duppe med den dressen på. Nødpeilesenderen
følger helikopteret så den tar vi ikke med oss ombord. Og det gjelder også mobiltelefoner, det får
vi ikke ta med oss på Statoil sine innstalasjoner. Grunnen er ukjent for meg,
og det plager ikke meg på noen måte. Eneste må være den dagen vi lander på feil
heliport, når telefonen er innelåst i Kristiansund. Det er dårligt vær som kan
forårsake sanne saker, med landing på feil plass.

På grunn av en feil på en helikopter type så er di
parkert på bakken, og sånn har det vært i noen måneder. Dette er den første
utgaven av tilsvarende modell som er på bakken, denne er gammel, men god, det
gjelder vist ikke for Eurocopter 225 typen, som jeg tror den heter. Den gamle
har navnet Super Puma, og har hatt lite uhell om jeg husker rett.

Her er den gamle kranføreren kommet på plass i
helikopteret, og da er vi straks på vei ut til Njord A, det er en tur på ca. 40
minutter. Turen med denne helikopter typen er stort sett bra, litt trangt i
noen seter men ellers bra. Ikke som Sikorsky S 92 ( som jeg tror den heter )
Der rister å bråker det vel mye, og det har også medført til at flere flygere
har fått varige hørselskader. Synd da helikoptertypen er romslig for oss
passasjerer, og vi sitter godt.

Her er min arbeidsplass i dag, jeg har en stilling
som har det flotte navnet: Fagansvarlig logistikk og det innebærer at jeg skal
tilrettelegge jobber for meg, og min avdeling.
Det være seg planlegging av jobber på vedlikehold av kraner, og annet
utstyr som ligger under våres avdeling. Kran kjører jeg lite av for tiden, og
det savner jeg, men jeg lykkes av og til med det, og litt på dekk som dekks
manskap.

Her er det lager mannen på dette skiftet, ( som jeg
normalt ikke er på ) han styrer med innkjøp, frakt til og fra basen, og passer
på at vi har det meste på lageret, til enhver tid. Jeg har prøvd meg på denne
jobben for 8. år siden, og konklusjonen er at dette ikke er en jobb for meg.
For mye å sette seg inn i data programmet SAP, og ordet SAP tror jeg betyr
«Slow and Pianfull». Det er jo mye reservedeler som skal være her, alt fra små
duppeditter ( innstrumet deler ) til større saker, og går noe galt er det greit
at delene er på lager. Er det noe som skulle vært utført her ombord på den
fronten, så er det oppgradering av lagerplassen, så at vi hadde fått in mere
reservedeler.

Nå er også kaffibaren / kontoret til mekanikerne
nyopppusset, gulv, vegger og tak er pussa opp, og ny innredning samt møbler er
nytt. Den gamle innredningen var 14 år gammel, og det bar det også preg av. Men
du verden for en TV dei har fremskaffet, trodde ikke at det var sånne store
geier på markedet, men dei som vet, dei finner. Kontor plassene til mekanikerne
er rett bak fotografen, der har dei et par Pcer. Og det meste i dag er jo
basert på data, og her ute er det ikke noe unntak, alt fra bestillinger, informasjon
og timeføring går via data. Også når jeg skal bestille reiser til og fra jobb,
så må jeg innom dataen. Så jeg lærer da litt, men det er for mye for en gammel
kropp å sette seg inn i alt, så det er ikke uvanligt å spørre om hjelp. Det
tror jeg heller ikke at jeg er alene om smiley