Da har
jeg hatt en rolig kveld, uten så mye som et minutt ut på jobb, etter ordinær
arbeids tid. Så da ble det tid til å skrive litt, om di daglige gjøremål her
ute på Njord A.

Nå skjer
det ikke så allverdens for tiden, og faktisk er jeg glad for det, siden dette
også ser ut til å bli en tre ukers tur. Sykdom blandt kolegaer er jo årsaken
til forlengelse av turen, og jeg håper da kolegaen er frisk ganske snart, er jo
ikke bra å være syk, og det er jo verst for den som er det.

Her er
jeg ute i oppdrag som dekksarbeider ( flaggmann på fagspråket ) det er å
dirigere kranen dit en ønsker å levere eller hente lasten, og hukke av eller
på, alt etter hvilken vei det skal smiley
Og på denne tiden av året, så er det rikeslig med frisk luft, til tider
for friskt for meg, som ikke liker meg når det er under 20.+ grader.

Her er
det en liten basket som er på tur, denne brukes til mindre kolli og til paller med ymse utstyr,
som ikke lar seg frakte med kran på en forsvarlig måte. Her er det luke med
kjørerampe i ene enden, så det er en grei måte å frakte saker på.
Minuset med denne basketen er at «noen» tror, at her er det bare å å hive søppel, den er jo
tom… og det er irriterenede å måtte sortere boss etter andre, før en tar
utstyret i bruk.

Her står vi
å venter på basketen, som skal brukes for å frakte ting ned i skaftet, saker til di dieselmotorene som skal
overhales. Denne gangen er det kun dei små sakene her, men for tungt å bære ned
alle trappene. Å vente er også en egenskap en må lære seg, for det kan være en
del venting på en flytende plattform.
Vartfall dei som venter på krantransport, for dette med å kjøre ned i
skaft, gjennom luker etc. Det kreves lite sjøgang, altså en rolig plattform.

Her er
det kolegaen som poserer for meg, sammen med intern basketen, hvem dere synes
mest om er opp til dere. Fra spøk til alvor, dette er en koselig arbeidskolega,
som har gått fra kran til lager opplæring, han skal på sikt over til tankbåten
våres, som lagermann og kranfører. Sånne
jobber passer best for ungdom, med klare hoder og som vet hvordan en datamaskin
virker. Her hjelper han meg som dekks arbeider, med transporten ned gjennom
lukene.

Her er
det rett før kolliet ( basketen ) kommer
ned til oss som passer på, for en sånn kranoperasjon så må vi være en person på
toppen, som dirigerer der oppe, og en av oss på hvert nivå nedover. Dette for at vi skal unngå skade på mennesker
og utstyr, det er jo fort gjort å henge seg opp på vei ned, og enda lettere på
vei opp, og da er gjerne skaden større. For kranen merker det ikke så lett, om
det blir noen tusen kilo ekstra i
kroken.

Her er
det kun et bilde ned mot ene skaftet, det sier ingen ting, med viser litt av
dimensjonene på en plattform. Og dette er jo ingen stor plattform, i forhold til gigantene. Mellom leggene er
det en form for båter, langt der nede under havets overflate, og dei er en
del av skaftene. Det er dette som sørger
for at vi flyter. Vi kan gå ned til bunn, og mellom to av søylene, altså ned i
et skaft, og opp i et annet.

Her er
det en ny runde som dekksarbeider, å være fagansvarlig betyr ikke at jeg bare kan sitte på kontor, men må faktisk birda
med arbeid også. Så her er det stilas som skal bytte plass, og pakkes for i land sendelse. Vi har jo hatt noen
hundre tonn med stilas ombord i vinter, så det har blitt mange kranløft. Stilas
i alminium er jo ikke så tungt, så da kan dere tenke dere hvor mange
kranløft det har blitt i vinter. Et
normalt hiv er vel i gjennomsnitt 2. til
300. kilo, så da kan du dele dette på antall tonn som har vært ombord i vinter,
og det vil jeg tippe til 300 tonn. Denne dagen vi holdt på her så var det pent
vær, men som nevnt tidligere, kaldt.