19/8. Dette året ringte min fille onkel meg, jeg hadde jo lovet å prøve å komme på besøk i 2019. Han ringte mens jeg var på Taxi oppdrag til Mongstad, han ville så gjerne treffe meg, og å utsette sånt er ikke lurt, da han blir 92 år neste gang, og det er en voksen alder, ikke minst når en vet hvilket liv han har levd.

Han har en hukomelse som jeg misunner han, alt fra jeg var liten, til det som han leste i avisen for noen minutter siden. Jeg var jo akkurat kommet hjem fra tur til Våler, og da var det det store spørsmålet, får jeg dette til å passe inn i resten av mine planer ( Minitroll på Grindaheim 28/8 )

Det ble pakket på torsdag 20/8, og denne gangen tok jeg min BMW med sidevogn, litt lettere å pakke, og får jo mye mere med seg, som et ekstra telt som er raskt å slå opp, i tilfelle jeg ikke fant overnatting innom hus 🙂 Det ble jo pakket for Mini troll også, så som bord og stol etc, jada, jeg husket stolen denne gangen !

21/8. Fredag morgen var det i gang, fra Langevåg til Hattfjelldal iberegnet en stopp/ overnatting, som jeg hadde vurdert i telt eller hytte, alt avhengig hvor langt jeg klarte å kjøre. Første stopp var jo ferja fra Sandvikvåg til Halhjem, og neste stopp hos Jan Ivar i Lærdal, såg han var i garasjen, så da ble det en liten stopp hos han. Veien videre ble via Årdal og over Tindeveien, som jeg tror den heter, men noen stoppet meg før Årdal, noe skogs rydding var på gang.

Men en liten stopp er ikke å forakte, en blir vist ikke sprekere med årene, som er jo rart, sånn som jeg pleier kroppen ? Den får jo alt den har lyst på 😉

Er jo fint innover i di vestlandske fjordene, og med tørr vei i tillegg, da kan det nesten ikke bli bedre. For dere som ikke har kjørt fra Øvre Årdal til Turtagrø på Tindeveien, har gått glipp av en fin Norsk vei.

Her er jeg oppe på Sognefjellet, med isbreen i bakgrunnen. Det var flott over der denne gangen også, ikke noe tvil om det, og fortsatt er været på min side, enda det ser mørkt ut i horisonten !

Neste stopp ble Bøverdal, tror det heter det ? Der ble en pause, litt mat og sjekke telefonen. Hadde jo lagt ut at jeg skulle norover, på tryneboka, så da låg det en hyggelig melding der, Jarl som bor på Dombås hadde rom, og mat til den reisende fanten. Da var det bare å se om helsa holdt så langt.

Og her er den staute karen, det er jo så mange år siden vi treftes sist, og da bodde han på Stord. Vi hadde mye å prate om, og le av, dette ble en skikkelig hyggelig aften, men jeg måtte jo videre neste dag, så da ble det senga 🙂 Jeg nevnte at det såg mørkt ut, i horisonten, så rett etter at jeg hadde parkert, tatt med det mest nødvendige inn i huset, ja da kom regnet, og det til gangs, helt til jeg sto opp neste morgen, så regnet det….flaks, eller tenkte “noen” på meg 🙂

22/8. Neste etappe var fra Dombås til Hattfjelldal, og godt stykke vei det også, og etter hundre meter på E 6, så var veien tørr, flaks dette også ?

I Drivdalen møtte jeg en kompis fra Karmøy, med sidevogns sykkel, som var på vei sørover etter en fin tur norover, vi stoppet for en prat og da ble det nevnt hvor jeg skulle, jo til Hattfjelldal. Han kom derifra og hadde kjørt Villmarksveien ? Og da var spørsmålet, den nordlige delen som går fra Korgen og sørover, eller den fra Hattfjelldal, til E 6 sør, han “trodde” det var den sørlige, og det var nytt veidekke, så den var bra, det var jo kjekt å vite, for to år siden var veien for jævlig, til og med med GSAèn. Og da tok jeg denne veien, med sidevogns sykkel med stutt og hard fjæring…….for i si det sånn, kompisen sto ikke høgt i kurs da, og jeg måtte prøve å stå, for å spare rygg og ræv, denne sykkelen er lite egnet for å stå på, også for sånn vei 🙁

Og en omvei ble det også, pga. veistengning. Da ble det via Børgefjell som er sikkert noe lengre, og stor sett samme “gode” veistandarden 🙂 Møtte faktisk to på Henry Danielsen sykler, som kan sees i bakgrunnen.

Må jo ha et hel bilde av sykkelen, mens den enda er hel. En vet jo ikke hva som er bak neste sving, en elg, en trailer, eller en annen bildust på feil side 🙂

Siste broa som er på denne veien, før en kommer til “hovedveien” til Hattfjelldal, er kjent fra et TV program, så her er en liten snutt fra TV serien, brøy i vei :

https://www.facebook.com/watch/?v=1739500882790803

Dere må kopiere linken, og legge den inn på fx. Google 🙂

Elva var også liten på dette tidspunktet, men sikkert kald nok 🙂

Og her er jeg fremme hos Annie og Johan, som ikke bare har samme onkel, men er mine venner også. Her manglet det ikke på service, i form av mat eller drikke, og omsorg. Og MC folk er dei også, og det kan vel ikke bli bedre en det 🙂 Og flaks igjen regnet startet når jeg hadde parkert, en hel MC dag på tørre veier, og grei temperatur. Middagen ble som vanlig ( når jeg er på besøk ), elgbiff med mye snadder attåt, og rødvin som passet, jeg vurderte nei til rødvin, men da fikk jeg beskjed, rødvin MÅ du ha til sånn mat 🙂

23/8. Skulle besøke filleonkel , det heter vist det, men for meg er han en ekte onkel, og en god ein. Det gikk ikke, da noen trodde dei hadde Corona i huset ( Helt sikker sett ei flaske Corona pils ? ) , så vi fikk prøve på tirsdag når dei hadde sjekket opp. Dette tenkte jeg blir surt når en har kjørt tett på 1100 km, en vei. Så da ble det kaffi, lyging og ellers en fin søndag, med Moto GP på tv, det regnet godt ute, så å være inne var førstevalget 🙂

24/8. Mandag og dei begge skulle på jobb, ja da var valget enkelt, være med Johan hele dagen i en rimelig ny Scania, først lasting i Hattfjelldal med litt isopor, tror jeg det var, dette skulle til Mosjøen. Etter Mosjøen skulle vi til Namsos for å laste spon fra en treforedlings plass, dette brukes på sponplatefabrikken i Hattfjelldal. Men før vi starta om morgene, så fikk jeg drøst med sjefen til Johan, han vokste opp på en gård like i nærheten av der Johan vokste opp. Og han var blitt fortalt av sine foreldre ( han er 10år eldre en meg ) at det var en liten gutt som hadde forvilla seg inn til den olme væren, når han fortalte dette, da husker jeg litt av det, at jeg ble stanga og kasta noen ganger, før noen berga meg. Og til dere som kjenner meg, dette forklarer jo en del 😉

I hele sitt liv har Johan kjørt trailer, for det meste tømmer transport, men nå når han er blitt voksen, så har han fått en vanlig semi, som fast jobb. Og den veien som vises på bilde, er sånn vei han stort sett har kjørt på 🙂

Digital StillCamera

Dette er et bilde fra når han kjørte tømmer bil, og jeg var på et lite besøk. Jeg var enten på vei til, eller fra Mo i Rana for løps kjøring.

25/8. Da er vi kommet til tirsdag, og da skulle jeg besøke onkel, men ikke før klokka 16.00. Da kjørte jeg Johan på jobb, og lånte bilen han opp til gården der han vokste opp, der trivdes jeg som plommen i egget ( noen som kan dokumentere at den trivdes ? ) allerede fra første gang jeg var der oppe, og det var vel det året, væren ordna på meg 😉 Dette er huset til en eldre bror av Johan, like trivelig både kona og han, og igjen stor matservering.

Fikk jeg snakket med sønnen til Ivar, som heter Even, som nå driver gården, om jeg ikke husker feil så hadde dei mye meklekyr, var det rundt 100 ? Kona til Even er jo ei sprek dame, og såg sånn ut også, hun er verge eller hva det heter, for min onkel. Og av og til når hun ikke har tilgang til bil, ja da springer hun ned til pleiheimen, og det er vel grunnen til at hun holder seg bra, det er jo 10,8 km en vei.

Sånn såg det ut om morgene når jeg kom til gården, nysnø på toppene, det var vel ikke noen lyse utsikter, til like fint vær hjemover ?

Dette huset kunne jeg så vidt huske, da uten påbygg. Dette var plassert over for gården, sikkert på utmark ? Jeg husker jeg låg der en natt, som veldig liten ( jeg har da også vært liten ) Da tusla det noen store dyr utenfor, om det var elg, bjørn eller bare hesten, det vet jeg ikke 🙂 Og huset ble senere flyttet til Hattfjelldal, like i utkanten av sentrum.

Dette bygget er vel Sameskole i dag, ble bygget som offisers messe etc. av herrefolket, styrt av den lille karen, med den stutte barten 🙂 Arbors sponplate fabrikk startet i 1950 pga. at tyskene hadde bygget egnede bygg til formålet, og oppgradert av flyplassen . https://no.wikipedia.org/wiki/Hattfjelldal_flyplass.

Flere av byggene på flyplassen står enda, som Tyskerne bygget, så neste gang jeg skal dit, så må jeg prøve å komme meg inn i byggene, og ta noen bilder.

Denne dagen skulle jeg besøke onkel, klokka 16.00, Annie som hadde henta på jobb, ringte til pleieheimen, kunne ikke komme før kl. 18.00, javel skal det ikke klaffe med besøk, men klokka 18.00 fikk vi komme, minuset er jo da at eldre folk, altså dei som er eldre en meg, pleier å bli litt mere trøtt på ettermiddagen. Men det gikk bra, heldigvis.

Der har vi den staute karen, som er klar på loftet som en ungdom, men litt dårlig til beins.

Når jeg ser på bildet, og kjenner egen kropp, så vet jeg ikke hvem som er eldst. Kjekk mann som har jeg hatt mye glede med, gjennom hele livet.

Turen hjemover via Grindaheim kommer i neste episode 🙂